Viser arkivet for stikkord hadsel

Karen Ribsskog oppvokst i Hadsel, på 60-tallet, datter av rådmann Johannes Ribsskog

Hei,

jeg lurte på om noen husker min mor, Karen Ribsskog, som vokste opp i Stokmarknes, på 60-tallet, og sender flyttet ned til Hurum, i Buskerud.

Faren hennes, min morfar, Johannes Ribsskog, var rådmann i Hadsel, før han ble kontorsjef i Hurum.

De pratet alltid om hvor fin naturen var, i Nord-Norge, og de savna nok å bo oppe i Stokmarknes.

Det var ganske mye konflikter i Ribsskog-familien, så jeg flytta til faren min, som niåring, men jeg husker mye fra da jeg bodde hos mora mi og.

Hu kunne høre på nyhetssendingene på samisk, og prøve å skjønne hva som ble sagt, og hu påstod at hu forstod det.

Hu sa at det bare var en gate, i Stokmarknes, men jeg vet ikke om det stemmer.

Hu sa at dem pleide å si sånn, at ‘hvis havet brenn, ka kokfesk vi får’.

Men men.

Moren min døde i 1999, dessverre, og min morfar Johannes Ribsskog, døde midt på 80-tallet i Spania.

Min mormor, Ingeborg Ribsskog, som var fra Danmark, hun døde tidligere i sommer.

Så nå er det bare min mors yngre søsken Ellen og Martin, som lever, av de i Ribsskog-familien, som bodde i Stokmarknes.

Min mormor sa at min morfar, fikk bygget en bro, til noen øyer, oppe i Hadsel, men den broen ble visst ikke så mye brukt, så hun, for noen år siden.

Det har vært litt vanskelig for meg, å skjønne meg helt på mine besteforeldre, for Johannes døde, mens jeg var i begynnelsen av tenårene, så jeg rakk ikke å bli ordentlig kjent med han.

Min mormor, sier jo til og med Martin om, at hun er litt skrullete, og hun var jo dansk og, så det var kanskje litt
vanskelig med kommunikasjonen da.

Og moren min, hun sa jo alle at var sprø, og hun fant på så mye rart, alltid, så hun var det ikke alltid like enkelt,
å være rundt.

Men men.

Men tanta mi, Ellen, hu begynte jo på forsøksgym, når hu bodde på Klokkarstua, i Hurum, under Hippie-tida.

Og da måtte Johannes inn i Slottsparken, i Oslo, for å leite etter henne, siden hun hadde rømt fra forsøksgym, for å røyke hasj da.

Men min søster, Pia Charlotte, sa det, at Ingeborg hadde sagt, at Ellen alltid hadde så mange venner, under oppveksten, mens vår mor Karen, hun var upopulær da.

Men jeg vet ikke alltid hvem i Ribsskog-familien, som man kan stole på.

Jeg ble forsøkt drept, på gården til Martin, i 2005, og måtte flykte til England, og Martin og Ellen, vil ikke sende
meg mine papirer, vitnemål osv., som ligger på gården enda.

De sa ikke fra til meg, før etter at begravelsen hadde vært, med en rar e-post, at Ingeborg var død, og de har kontaktet meg angående arv.

Moren min skulle jo ha hatt en tredel, men hun er jo død, så da skulle jeg og søstra mi Pia og broren min Axel,
ha delt moren våres del da.

Men jeg har overhørt at jeg er forfulgt av noe ‘mafian’, og ble brukt som noe slave på gården til Martin, så jeg
stoler ikke helt på Martin og Ellen og søstra mi lengre, for de er så egioster, sånn som jeg ser det, og ønsker meg sikkert død, sånn at de kan få mer arv og slikt selv.

Men men.

Men det hadde vært artig, hvis noen husker noe fra Johannes og Karen og de andre i Ribsskog-familien, som bodde i Hadsel, på 60-tallet.

På forhånd takk for eventuell hjelp.

Vi hadde ikke så god råd, da jeg vokste opp i Larvik, på 70-tallet, så vi dro aldri til Lofoten osv., på sommerferie, vi dro bare til Sørlandet og til Sverige og Danmark osv., så jeg har ikke fått vært der oppe dessverre, men jeg husker at det var artig å høre på at mora vår fortalte da.

Så sånn var det.

Så på forhånd takk for eventuell hjelp!

Mvh.

Erik Ribsskog