Viser arkivet for februar, 2016

Julebesøk til Hermannsdalen.

Vinteren 1946 dro Gunvor Myhre, datter av Julie og Gustav. sammen med hennes forlovede Hermann på tur fra Vindstad.De skulle på julebesøk til Hermannsdalen. Julie og Gustav bodde fremdeles i Hermannsdalen da sammen med barna Anne, Fredrik, og Gustavs mor Jørgine.
De to eldste døtrene Edle og Gunvor var flyttet til innersida. Edle hadde giftet seg med Magnar fra Hell, mens Gunvor var forlovet med Hermann fra Vindstad.
De i Hermannsdalen så frem til at Gunvor og Hermann som var begge tidlig i 20 åra skulle komme på julebesøk, selv at de viste at det ikke var risikofritt å gå over fjellet på vinterstid.
Snøen hadde så vidt lagt seg i fjellet, så det så ut som det skulle gå greit å forsere det. Vinstadhåa var vanskelig å forsere pga snømengden så de valgte en kortere rute over Rekledalen. Denne ruten var kortere, men brattere, og i enkelte partier måtte den forseres i tau.
Gunvor og Hermann hjalp hverandre over fjellet, og kom trykt frem.
Det var stor gjensynsglede da de møtte familien nede i Dalen, da etter flere timers hard gange over fjellet.
Julie hadde bakt kaker, og sydd kjøttruller, mens Gustav hadde gjort klar rabarbravinen som han var så kjent for.
I mørketiden måtte det meste gjøres på dagen mens det ennå var litt lys, for der ute var det ikke elektrisk strøm.
Heimelaga talglys var det støpt rikelig av på senhøsten, parafinlampen ble tent i og skinte fra mørket falt på til en gikk til sengs.
På nyvaskede gulv ble heimevevde matter lagt på, juletreet på ca. 1 meter hadde Gustav snekret, av en trestamme med grener ut til siden, og streng mellom dem. Dette ble trekt med kreppapir, og heimelaga julepynt ble hengt på.
Da var julaften kommet, og klar til å feires der mellom fjellene.
I romjulen måtte Gunvor og Hermann gjøre seg klare for å gå tilbake til innersida. Heldigvis var det ikke kommet snø mens de var der ute, ellers måtte de ha avventet til værforholdene var slik at det var mulig å gå fjellet tilbake igjen.
Gustav insisterte på å følge de besøkende tilbake i sikkerhet. Han tok med seg tau, i tilfelle det ble bruk for det oppe på fjellet. Det viste seg å være et klokt valg.
Da de kom opp på fjellet måtte Gunvor festes i tau, mens Gustav og Hermann firte henne ned fjellsiden. Så var det for dem å komme etter. En farefull ferd.
Da de var kommet ned fra fjellet og i sikkerhet var det for Gustav å komme seg heim igjen da alene, og uten hjelp. Gustav var ingen ungdom med sine 55 år.
For et strev dette måtte ha vært.
Noen dager etter at de var kommet heim til Vindstad kom snøen, hadde de da ventet i Hermannsdalen noen dager til kunne det ha blitt et langt julebesøk.
Denne historien er fortalt meg av min mor Gunvor.

På bildet kan en se søskenparet Fredrik og Gunvor Myhre.Dette er det eneste bilde som er tatt vinterstid i Hermannsdalen.I bakgrunnen kan en skimte fjellovergangen til innersia.

Hvor kan dette bildet være fra? Kanskje de store husene på høyre side kan være en ledetråd. Det kan tenkes at det er større fjell bak de som er synlige på bildet, men at de ikke vises på grunn av bildekvaliteten eller skydekket.