I sakristiet i Buksnes kirke henger dette gamle bildet.

Bildet viser viktige deler av interiøret i den Buksneskirka som brant i 1903. Denne ble innvidd i 1885, og lå nede på kirkegården, – hvor også flere tidligere kirker hadde vært lokalisert.

Bildet gir et overraskende godt bilde av inventaret, – ja helt ned til salmenumrene som sist hadde blitt benytta :-).

Dette bildet er ingen nyhet, det har vært vist flere steder tidligere, men på baksiden fant jeg en interessant tekst. Se denne i kommentaren under her.

Vist 289 ganger. Følges av 5 personer.

Kommentarer

Artig for undertegnede er at dette kirketømmeret som ble solgt ved auksjon, befinner seg i fjøset som tilhører vår familie her på Ballstadlandet :-))! Antagelig må det da bli min tippoldefar som sto for kjøpet, men det vet jeg per nå ikke. Heller ikke om alt tømmeret fra kirka fra 1802 befinner seg i fjøsveggene på Ballstadlandet :-).

Her ser vi et bilde av kirke som brant i 1903. Det er denne vi ser interiørbildet fra. Det var ei korskirke, – som vi ser. Dagens kirke, fra 1905, ligger oppe på Korshaugen, utafor øvre venstre billedkant.

Ja, her står kirka på dagens “gamle” kirkegårdsområde. Kirka brant ned og ny kirke satt opp på Korshaugen (1903-05)
Om Korshaugen finner du mer i Buksnes Bygdebok nr.II, side 485…og ellers en del om kirka i min 5. bok.

Her er fjøset tømmeret fra kirka av 1802 gjorde mulig etter stormskaden i 1882, og etter å ha blitt “nedrevet” i 1885 :-)!

Også i Ballstadværingen nr.10, side 14 og 15 er det skrevet en del om denne kirkesaken, for de som måtte ønske å repetere litt gammel lokalhistorie.

Kjempefint, Trond!!! Trodde ikke at det fantes interiørbilde fra gammelkjerka i Buksnes – og så henger dette klenodiet rett foran nesen på alle som besøker kirka! (Hvem er forresten signaturen Chr , tro?)

Rett foran nesen på oss var altså også ei flott historie, men som “ingen” visste om. Takk for at du fortalte oss den, Trond!

Henger på et bilde som jeg sist vinter holdt på å legge litt farge på, men som langt fra er ferdig i så måte. (Får vel ta fatt på det når det blir høst og innevær.) Her ser vi altså gammelkjerka fra en annen vinkel. Bildet er tatt i 1897. Mulig at jeg tidligere har skrevet litt mer om dette bildet her på Gamle Lofotbilder, eller var det Heia Ballstad..?

Vel Sigbjørn, det henger ikke direkte “rett foran nesen” på enhver som besøker kirka, – det henger inne i prestesakrestiet :-) ! Takk for positiv kommentar :-) . Her sitter og står forresten folk i skråninga opp mot Korshaugen der dagens kirke ble reist i 1905.
Jeg vet foreløpig ikke hva signaturen “Chr” står for.

Kan det være lærer og organist Christoffer Christoffersen (Fridheim) (1861-1948) onkel til Gunleik Christoffersen? Christoffer ble den første faste organist i Buksnes kirke og var der fra 1885 til 1915. Deretter E.K.Lie og fra 1924 Halvdan Gjerstad.

Det var den gang folk holdt søndagen Hellig og gikk i kirka. Nå er det nesten ingen som går i kirka lengere, dessverre.

Da kan det jo være nærliggende å tro at det kan være han, – Christoffer Christoffersen, som står bak notatet. Interessant :-) !

Biskop Jacob Sverdrup Smitt (med 2 t-er) var biskop i Hålogaland bispedømme fra 1876 til året kirka ble vigsla, i 1885!

…og Sivert Laurits Aasen ble utnevnt til sogneprest i Buksnes i 1901. Aasen var også ordfører, formann i skolestyret og hadde en rekke kommunale tillitsverv, også formann i Nordland Fylkesskoletyre en tid. Aasen var i sitt kall til han døde den 6. mai 1928. Han var altså prest i Buksnes da kirka brant i 1903.

Ang. sakristiet, Trond: Eg tenkte selvfølgelig på våpenhuset.

Her er forresten et bilde av Chr. Christoffersen, fra Buksnes bygdebok.

Legger merke til at der er kirkebenker både rett under og bak preikestolen! Det er faktisk tre benkerader bak på begge sider av midtgangen. Legger også merke til lysestakene på søylene. Også over preikestolen. I tillegg til lysekronene som henger fra taket. En kan vel anta at der fantes flere av alt da dette var nødvendig belysning på den tida. Og eneste alternativ når de store vinduene var forhindra fra å skaffe tilstrekkelig dagslys :-) .

I tillegg kom behovet for oppvarming. Jeg er ikke i stand til å se noen skorsteinspiper på noen av bildene, men noen form for fyring må der vel ha vært :-) !?

Og så brant kirka vinteren 1903! Vil tro at risikoen var betydelig, sånn forsikringsmessig sett, – selv om folk kunne “eldslys” på den tida :-) .

Her har vi underskrifta som bekrefter Terjes teori lengre oppe her :-)!

Det burde ikke herske tvil om at det er Christoffer Christoffersen som har signert under teksten bak på bildet fra kirka. Underskrifta jeg viser her er fra et brev han i mars 1945, som 87-åring, skrev til min kones oldefar, skomaker Anton Olsen. Brevet ble sendt fra Fridheim til Ballstad.

Selv om han mest sannsynlig var godt under 50 da han signerte historia bak på bildet, og 87 da brevet ble signert, er det vel liten tvil om at det er samme hand som har skrevet Chr. i begge tilfeller.

Det er Malfrid Olsen som har tatt vare på brevet som ble sendt til hennes svigerfars far!

Flott, Trond! Kan det være en ide å dokumentere dette på en lapp og feste den på veggen bak bildet i sakristiet..? (Kan jo være at noen – om hundre år – lurer på det samme som oss.)

Fornuftig forslag fra Sigbjørn, men ellers så er den “historiske” dokumentasjon ivaretatt på denne siden, om enn så lenge.

Skal se om jeg ikke får det til på et forsvarlig, – og akseptabelt vis :-).

Husk på å signere lappen din , Trond!

Har tenkt på det Sigbjørn :-), – hvordan unngå å skape ny usikkerhet på hvem som skrev :-))?!

Bildesamlingen (7828 bilder)

 

Gravdal (13 bilder)

 
 
Annonse

Nye bilder