Fraflyttingen

Gjennom bilder (ca. 50), og historier har jeg prøvd å formidle historier om livet i Hermannsdalen. slik mine forfedre fremstilte det.Håper de som har fulgt med gjennom gamle Lofotbilder har fått ett innblikk i livet der ute.Jeg velger nu å avslutte denne reportasjen, med ett bilde av fam. Myhre foran huset i Hermannsdalen.(før restaureringen).
fv. Gunvor, Edle,Julie,Anne,Gustav og Fredrik.
I 1948 ble huset i Hermannsdalen restaurert for siste gang.Torvtaket ble erstattet med skifer, og loftetasjen med arken hevet.Gustav som nærmet seg 60 år var fast bestemt på å fortsette å bo der ute.Han var tross alt født, og oppvokst der,og hele hans livsgrunnlag lå der ute.Hans kone Julie var på samme alder, og hans mor Jørgine nærmet seg di nitti.De to eldste barna hadde forlatt Hermannsdalen, og flyttet til Reine der de stiftet familie.Det kom barnebarn til verden, og til slutt måtte også Gustav innse at det var umuligt å fortsette å bo der ute.i 1949 bestemte de seg å flytte, og året etter i 1950 tok fraflyttingen til.Det var en tung avgjørelse å ta, og lengselen tilbake til yttersida var enorm.Han dro dit ut så ofte han kunne. Julie så frem til å flytte tilbake til sivilisasjon, og hun fikk bo 8 år på Reine .Gustav gikk bort i 1972., 81 år gammel.Den siste beboelsen på yttersida var fraflyttet,og en æra i Lofotens historie tok slutt.

Vist 706 ganger. Følges av 14 personer.

Kommentarer

Tusen takk Herbjørn, en flott historie!

På en måte er det bra at folk ikke bor på slike steder lenger men på en annen side er det vemodig.
For å si som Peder Kvalvik sa det: Det skulle ikkje bodd folk på slike plassa, men for trivselen, ja for trivselen så kunne han flytta tilbake i denne dag! Det er en utrolig historie du har samlet sammen og tatt vare på Herbjørn. Ikke bare har du tatt vare på den, du har delt den med folk du gjerne ikke trodde hadde interesse. Det kan jeg si deg Herbjørn; det vil alltid være interesse for yttersia, det vil hele tiden komme nye spørsmål. Takket være deg vil vi som har lært historien din å kjenne kunne svare på mange av de spørsmål vi vil bli stillt i framtia om yttersia.
Tusen takk for det enorme og for meg i hvertfall verdifulle arbeidet du har utrettet med å formiddle hvordan folk levde på karrige steder i Lofoten i gammel tid. Jeg tror faktisk at disse menneskene var mer takknemmelig og lykkelige en det vi som lever i sivilisasjonen er i dag. Jeg drømmer ofte om å få oppleve den atmosfæren og det sammholdet som disse menneskene hadde. Jeg håper faktisk at de tider du har formidlet oss vil komme tilbake når det gjelder trivsel og gjestfrihet bland mennesker og at vi vil lære oss å sette mere pris på ting som vi i dag tar som en selvfølge.

Bilder kan romme store historier,små historier, mange historier, viktige historier….. denne er en av dem, takk for at du har lagt den ut her!

Flott Herbjørn,
du har gjort en kjempejobb med å formidle historien til Gustav og hans familie, gjennom både bilder og tekst. Har har stor glede av dette selv, spesielt siden Edle (hans datter) er min gud-mor. Håper du ikke gir deg enda, men at du finner flere bilder og historier å dele med oss.
mvh
Bjørn- Tore Olsen

Tusen takk for bildene og historiene, Herbjørn! Utrolig interessant og spennende!

Skjønner at det har vært mange som har blitt trollbundet av bildene og historiene du har gitt oss. Blir fattig på ord men jeg prøver å formidle en takk for mine opplevelser av bildene og teksten om en svunnet tid.TAKK.

Takk for hyggelig tilbakemelding.Mine besteforeldre har tatt vare på mange bilder fra Hermannsdalen.Både fra hverdagslivet, og ikke minst til besøkene som di satte så endelig stor pris på.Sommeren var høydepunktet for de der ute, de gikk stadig å speidet i fjellsiden for å se om det kom folk som de sa.
Da Min bestefar Gustav flyttet til Reine var det for han som å komme til en storby,og lenselen til yttersida var enorm.
Han dro som oftest tilbake dit i helgene for å være for seg selv som han utrykte det.

Takk Herbjørn for en flott fotosamling.Da jeg var barn husket jeg alle Hermansdalen Bunnes og Horseid og for ikke å glemme Refsvika.

Jeg skulle virkelig ønske at denne historien med bilder kunne få plass mellom to permer!

Helt enig Kristin, for med disse bildene og historiene har Herbjørn egentlig tatt det største skrittet,
ønsket om formidling til andre om denne unike bygda. Jeg er sikker på at fortsettelsen kommer i “samlet” utgave!

Hadde jeg hatt flere ledige stunder hadde jeg gjerne gått løs på oppgaven…

Langs kysten lå det mange veiløse bygder som vi i dag ser bare rester av, selv om de opphørte i nær fortid.
Hermannsdalen kunne lett ha blitt ei av de “glemte” bygdene hvis ikke Herbjørn hadde tatt tak i dette.
Det som gjør det unikt er Herbjørns engasjement for at historia om folket og livet i bygda skal få leve videre,
både for etterkommere og som et viktig bidrag til bygdehistoria.

Tusen takk for alle fortellingene og bildene, Herbjørn!

Tusen takk for alle fortellingene og bildene, Herbjørn!

En flott fotelling gjennom ord og bilder!

Takk for mange hyggelige tilbakemeldinger.For å kunne danne seg et bilde av hvilke slit det var både fysisk, og ikke minst psykisk må en nesten ha besøkt stedet.
Det lå et stort press på min bestefar for å få nok for til dyra gjennom vinteren.
Mye av jorda var karrig og svært vanskelig å komme til, i enkelte bratte partier måtte de bindes i tau mens de slo gresset.
For min bestemor å bo så tett innpå sine svigerforeldre var ikke bare lett.
Det var ikke mye privatliv.
Alle bodde i samme hus, delte kjøkken og stue, ingen naboer eller venner å betro seg til utenom de nærmeste.
Det var 3-4 timers hard gange over fjellet til nærmeste nabo, det vel å merke på sommeren.På vinteren var de totalt isolert, men min bestefar kunne ikke tenke seg noe annet liv.
De levde fritt, og i pakt med naturen.
De 12 årene han bodde på Reine mistrivdes han veldig, selv om han hadde familien rundt seg.
Han lengtet veldig tilbake til yttersia.

Vet ikke om jeg har nevnt det tidligere Herbjørn om fredning. For å verne Hermansdalen bør du hendvende deg til Moskenes Kommune og få hjelp til å få statelige middler til restaurering og vern av Hermansdalen for etterslekten. Hermansdalen er et av de stedene som må få førsteprioritet av Fylke og Stat og det snart før det blir for sent.

All ære og takk til deg som har dokumentert livet på et lite sted i Lofoten slik at det ikke går tapt for ettertiden.

Jeg har kommentert før på mange av bildene til Herbjørn fra Hermannsdalen og gitt mye ros for arbeidet han har gjort for å få frem livet på en helt isolert enkeltgård. Hadde det ikke vært for Herbjørn så hadde denne historien snart vært tapt. Nå ligger den i hvert fall lagret på nettet, med tilgang for de som vil se og lese mer. Men jeg håper at denne samlingen av bilder og kommentarer og forklaringer fra Herbjørn vil komme som en liten bok. Historien om Hermannsdalen er både unik for dette stedet, men også generell for det store antall isolerte småsteder som ble fraflyttet langs kysten av hele Norge i årene etter krigen. Herbjørn var i starten av sin store bildeserie bekymret for hvor interessant dette kunne være for andre. Jeg tror den store respons de 130 bildene om Hermannsdalens historie har fått med all tydelighet viser at dette ER interessant. For svært mange!

Har samlet bilder og historier fra Hermannsdalen i en bok, som blir utgitt gjennom postfoto..Det var den enkleste måte å gjøre det på.Jeg har ingen fortjeneste på den og prisen er forholdsvis høy ca.kr.300,-
Er behjelpelig å bestille den, boken og innbetalingsblankett kommer direkte til mottaker.
Håper på denne måte å videreføre historien fra Hermannsdalen.Boken er pent innbundet, 64 sider og ca.70 bilder., med mange historier fra Hermannsdalen.
Min mail adr: kaifarsken@hotmail.com

Flott! Jeg sender deg en bestilling nå! Var ikke klar over at det nå faktisk kommer en innbundet bok om Hermannsdalen. Håper du har skrevet tilsvarende informasjon om dette på første og siste bilde i bildeserien om Hermannsdalen her på Gamle Lofotbilder. Det bør også legges inn en nyhetssak på sonen om at en bok nå kommer. Svært mange på sonen kjenner til Hermannsdal-bildene. Lofotposten har også gjengitt mange av bilder og kommentarer herfra over noen år, og burde spandere minst en nyhetsnotis, helst et oppslag.

Gratulerer Herbjørn!
Helt enig med Erik, utgivelsen må omtales på denne sonen, Lofotliv og i pressemelding til Lofotposten.
Du får ei bestilling hos meg også! :)

Dette er ikke en registrert utgivelse.Den fås kun gjennom meg.Jeg bestiller så den gjennom Postfoto. Boken ble skrevet for å ta vare på historien om Hermannsdalen., men som sagt er det flere som er interesert i denne bestiller jeg den gjerne.Bestilling gjøres på innposten.Oppgi adresse, og mail adr.

Men en mellomting mellom full dekning i Lofotposten og ingen dekning noe sted, kunne jo likevel være et oppslag her på sonen om at denne boken nå faktisk er tilgjengelig, som postfotoutgave? Tror både Hermannsdalen og alle de som fulgte de 130 bildene og kommentarene om stedets historie fortjener å bli gjort oppmerksom på dette. Det som trengs er jo bare å legge inn en nyhet i sonen, akkurat som man legger inn bilder. Er litt redd for at det blir litt tilfeldig hvem som blir informert om denne muligheten, uten å gjøre noe slikt.

Enig med alle her, det er et flott stykke arbeid som er lagt ned av Herbjørn Jakobsen.

Men absolutt enig med Erik også i det han skriver her til slutt..:-)

Nu har Tone og Erik bestilt boken, så får en konkludere om dette har noen interesse.

Herbjørn e trur du kan regne med me og pluss maaange flere.

Det tror jeg du har helt rett i, Terje..:-)

I fjor ble jeg kontaktet av Oddgeir Bruaset, og spurt om jeg ikke kunne bidra i en av bøkene hans," der ingen skulle tru at nokon kunne bu". Dette var i forbindelse med reportasjen om Oddvar Berntsen, Kirkefjord.
Oddvar`s mor kom fra Hermannsdalen. (Er søster til min bestefar Gustav Myhre) .Dessverre fikk han først vite om Hermannsdalen dagen før Tv teamet skulle reise.
Ellers ville de dratt dit utover.
Jeg snakket frempå om at det skulle ha vært skrevet bok om Hermannsdalen, men han hadde så mange prosjekter så han kunne ikke bidra der.

Jeg kjøper gjærne boken Herbjørn

Hermannsdalen (133 bilder)

 

Bildesamlingen (7828 bilder)

 
Annonse

Nye bilder