Kan noen gi litt historie til bildet?

Skal vi begynnepå trettenhundretallet?
I Aslak Bolts jordebok er det nevnt en gård som heter Barmastadarvik i Raftasundum, senere kalt Barmundarvik. Dette er en gård som ikke kjennes senere, men må være det opprinnelige navnet på Digermulen. På gammelnorsk betyr barm ikke bare bryst, men utposning på ei not, ly, skjold og vern, en god beskrivelse av vågen i Digermulen. I matrikkelen , altså etter svartedauen, dukker gårdsnavnet Digermulen opp i forskjellige varianter, det er ennå i kirkens eie, det blir endel av Hadsel prebændegods, og selges senere av prost Rosenkvist. Det blir et fiskevær med alle herligheter, men skifter stadig eiere, så det har vel ikke vært særlig lønnsomt. Men noen, vi vet ikke hvem og når ,må ha investert enormt med penger. Hovedgården står ennå, brygga på bildet ble revet i 1960, men må trolig ha vært bygd på syttenhundretallet, fordi da Jon Rener Dybfest kjøpte Finneset og Digermulen på slutten av syttenhundretallet, så fikk han gjestgiverbevilling på begge stedene, og da må han ha hatt bygg til dette.Huset bak til venstre var postkontor og telegrafstasjon og er trolig det eldste bygget i bygda.Så kommer bakeriet, det står også fremdeles, men er bygd om til leiligheter.Hovedgården ser stort sett likedan ut nå som dengang.Brygga var på tre etasjer med to store hjul for lossing og lasting, det var rom for fiskere der, kafe og brennevinsutsalg og mye annet. Bak den lå tre rorbuer. Bak hovedgården var det fjøs, bårstue for tjenestefolket, eldhus for klesvask og brygging.Foran bakeriet ser vi trandamperiet. Der var iallefall tre storbåtnaust. Går vi ut av bildet til høyre finner vi Steinkaia som står fremdeles, et utrolig arbeidsstykke av store steinblokker, der sto det også en mindre brygge og tørkehjeller for nøter. Mellom hovedgården og brygga ligger gammelbutikken, den står ennå, den var i bruk til syttitallet, der har jeg og Knut Hamsun arbeidet, om ikke samtidig.

Nede til høyre, går dagens fylkesvei 868, da jeg var barn hørte jeg at det var massevis av gravhauger der, men at de ble pløyd ned. Det samme gjaldt forøvrig Holand, ca 10 kilometer øst for Digermulen.

Takk til Geir for en god oversikt over både Digermulens historie og den bygningsmassen vi ser på bildene! Selv om jeg vokste opp i Svolvær-Kabelvåg var det et bortimot uoverstigelig prosjekt å komme til Digermulen på 70-tallet – selv om det var i samme kommune. Lokalbåt, eller lokalbåt/ferje… Fikk ikke sett Digermulen før i 2004, men nå kan man bile helt frem og rundt i (nesten) hele Østre Vågan.

Nå fikk jeg ikke bare litt, men mye historie, og litt til. Du er bare utrolig Geir, og en hjertens takk!!!!