Vikarøya

I en undersøkelse fra Vikarøya , utført av Vågan kommune , står der at det bodde folk på Vikarøya helt frem til 1958. Jeg har flere ganger vært i land der , og sett far og tufter fra beboelse. MEN er det noen som har bilder eller historier fra Vikarøya??

Vist 1679 ganger. Følges av 17 personer.

Kommentarer

Vikarøya.

Svein Smaaskjær har i “Lofotbilder 3” gjengitt delvis et intervju med Einar Olsen født 1885, som var på trykk i Lofotposten 22 februar 1968 v/journalist Inga E. Holm.
Svein opplyser at det ikke er hele intervjuet, “av uforklarlige grunner forsvant slutten av dette intervjuet da det gikk i trykken i 1968”.

Hei.. Legger inn et bilde av Vikarøya .. Tatt fra Hoven.
Kan dere forstå at det kunne bo folk der ute, og at det kunne være et aktivt vær , med brennevinssalg og det hele?? Kvalnes i bakgrunnen

VIKARØYA:
Jeg har aldri vært på Vikarøya, men har fått fortalt at Vikarøya var et “sentralt” sted på kysten da det var drift der. Der bodde en del folk på øya men vet ikke hvor mange, og jeg vet ikke når tid øya ble fraflyttet for godt.
Der skulle være noe gårdsbruk, der var skipsekspedisjon, butikk med brennevinshandel, og jeg tror der i likhet med Borgervær også var telegraf.
Vikarøy skulle visst være noe liknende som Borgevær, men i mye mindre format. Jeg har hørt fortalt at når fiskerne kom fra tur, for eksempel fra Finnmark, eller fra Innersiden under Lofotfisket, så stoppet de enten på Vikarøya eller på Borgevær for å gjøre innkjøp før de dro videre hjemover.
I en av Vestvågøy Historielags årbøker, “Lofotr”, skal visstnok Halvor Gustavsen ha skrevet ganske utførlig om Vikarøya.

Vilhelm Jørgensen

Ja, det er holmen som er Vikarøya. Den ligger i sundet mellom Gimsøy og Smedvik/Kvalnes på Vestvågøya

Vilhelm J.

Du var snar å svare Jørgesen, takk for det. Jeg var for snar å sveipe over bildet. Da jeg har skrevet ferdig spørsmålet så slettet jeg , for da såg jeg at du ha nevnt Kvalnes. Da jeg var ung så husket jeg fiskerimeldingene på radioen at dem meldte om skreifangst for borgværene. Det er en liten øy til i Lofoten som hette Risvær og der kjøpte dem fisk og der var det butikk og det var båtanløp til stedet ble fraflyttet på 90 tallet. Der anløpte ofotingene under lofotfisket.Alle disse stedene har en historie.

Så lenge fisket ble rodd, må jo slike beliggenheter – nærmest leia/fisken vært rett så “sentrale”! Knapt veier på land, den gang…

Hei.
En liten opplysning: Det huset som i dag er hovedhuset i Borgvåg var frem til år 1918 huset til væreieren på vikarøya. I 1918 ble alle husene kjøpt og flyttet til Borgvåg.

Hei!
Kan godt være at hovedhuset i Borgvåg stammer fra Vikarøya og ble flyttet i 1918, men ble der da bygd nye hus på Vikarøya ettersom der bodde folk helt frem til 1958?
Vilhelm Jørgensen

Hei igjen.
Jeg tok vel munnen litt for full da jeg sa at alle hus ble flyttet til Borgvåg, det var bare de hus som hadde tilknytning til handel og fiskebruk som ble kjøpt til Borgvåg.
I henhold til folketelling av 1900 så bodde det da 30 mennesker på Vikerøya med Rødholmen, disse var fordelt på 3 bruk pluss en husmannsplass.

Hei..

Sent i 60 åra eller tidlig i 70 åra tok onkelen min Søren Haugen ned et hus av tømmer på Vikarøya.

Det står no på Haugen , akkurat der du kjører opp i gården

Edgar

Hei..

Det må da være noen som har bilder fra Vikarøya. det var jo et fiskevær i mange år.. Fikk som gutt høre så mange historier om denne øya , at da jeg så den for første gang, var det litt stusselig. Men en fin plass likevel.

EdgaR

Jeg har undersøkt litt om bilder fra Vikarøya og det er meg fortalt at det skal være 5 bilder i Vågan historielag som også er på Lofotbilder,uten at jeg har lykkes å finne dem.Da det i 58 ble fraflyttet var det en i familien som ble konfirmert og fikk øya og det som var igjen der i konfirmasjonsgave.Hovedhuset var fullt møblert med gamle møbler,malerier på veggene og ellers stort sett inntakt.Utover i 60 årene begynte husene å forfalle,og aller værst var det at PØBEL hadde fra tid til annen inntatt øya og regelrett pulverisert alt innvendig og knust vinduer.Et av rommene var fullt av ederdun som var strødd utover i huset,osv.osv.I sin storhetstid var det —bakeri-brennevinutsalg-vanlig butikk-ederdunproduksjon-gårdsbruk-dampskipsanløp-og det er meg fortalt at det også var tinghus der og jekteeiere.I 1918 var Vikarøya konkurs og da ble det flyttet hus til Borgvåg.Eieren på Vikarøya og i Borgvåg skal visstnok være den samme.Det er nytt for meg at et hus er flyttet til Haugen.Historien om Vikarøy ettersøkes av oss i Gimsøy historielag.Skal komme tilbake noe senere med mere nytt ettervært.

Inge;
i “Lofotbilder 3” er det 2 bilder med i artikkelen om Vikarøya, eller Vikerøy som artikkelen heter.
Det ene bildet tilhører Gimsøy Historielag, og det andre er etter amatørfotograf Magnar Pettersen fra Svolvær. Det kan være at Svein Smaaskjær eide originaler eller dubletter (kopier) av disse 2 bildene som ble innlemmet i samlinga hans, og som nå Vågan Historielag er eier av.
“Lofotbilder 3” ligger på nett her unntatt Vikerøybildene m.m.
Her ser vi dagens Vikerøy, bilde tatt av Vidar Lysvold.

Hei
Det er ikke store “huset” ca 5 * 5 meter og det er i gammel tømmer. Det har blitt sagt at det kom fra Vikarøya , men noen andre materialer har nok sitt opphav fra Smorten , eller fiskebruket på i Haugen. Skal finne ut av dette , men ikke så mange igjen å spørre .

Edgar

Her på Gimsøy har vi en 99åring,fullt oppegående,og om ikke lenge skal vedkommende utspørres.Men det finns flere som kan bidra fra eldre tid.
Edgar.Dette lille huset kan være fra husmannsplassen der,og er veldig inntresant.Fra konkursen i 1918 ble visstnok bare det som tilhørte fiske/forretning innkludert.De små gårdene ble nok holdt utenom.

Øya heter Vikerøy i følge Vågan historielag. Sitter nå og ser i Lofotbilder nr.1 side336. Der kan dere se foto i fra øya. Må ha en god kopimaskin for å laste ned bildene . Bøkerne er er store av format. Vågan Historielag har gitt ut 3 bind om bilder fra Vågan fra 1867 til1965. Fantastige bøker å lese i.
Historielaget har gjort en fennomnal jobb. Anbefaler bøkerne til alle utflyttete Lofotinger.

Heia Bjørn, Lofotbilder 1-3 er fantastiske bøker, men de er ikke produsert av Vågan Historielag. Mannen bak det storslagne verket var Svein Smaaskjær. Lofotbilder I inneholder tre bilder fra Vikerøy, så det er til sammen fem bilder av Vikerøy i serien Lofotbilder, som Inge sa over.

Hei..

Fortsatt en viktig plass Vikerøy : http://www.yr.no/sted/Norge/Nordland/V%C3%A5gan/Viker%C3%B8y/

Egen værstasjon

Edgar

Stemmer det Tone Aalstad. Det skal stå: I samarbeid med Vågan historielag. Beklager.

Og du har så rett, Bjørn – i samarbeid med historielaget ;)

Hei.
Takk til Bjørn Hartvig Olavsen som helt rett sier at det heter Vikerøy.. Da åpnet en ny verden seg.
EdgaR

Hei
Her.

EdgaR

VIKERØ er det opprinnelige navnet,men etterhvert som språket endret seg fra svensketida ble øya å hete Vikerøy.Det at navnet har blitt skrevet med "a"istedet for"e" kan skyldes vår brede dialekt,men aller helst vil jeg tro at det er en nynorsk skrivemåte.Nynorsk var jo et skolefag på flere skoler i Lofoten langt tilbake i tid.Pr. dags dato kan jeg ikke huske å ha hørt noen bruke det riktige navnet,Vikerøy.Øy med viker påbegge sider.

Hei. Min tip tip oldefar var væreier Peder Olsen også kalt Per Olsa på Vikerøya. Han bodde i Smedvik i Borge før han flyttet til Vikarøya.

M S.Noe av det jeg har funnet er to med dette navn.Peder Albert Olsen 1852-1937og den andre er Peder Chr. J.Olsen 1817-1892.Kan det være noen av disse?

Peder Chr. J Olsen 1817-1892 er væreier Per Olsa på Vikarøya.

Hvor fant du Peder Albert Olsen 1852-1937?

Kommer tilbake litt senere.

Peder Christian Johan Olsen som er hans fulle navn er vel antakelig den rette Peder Olsen i dette tilfellet. Han er forresten min tippoldefar… :)

M S.Du etterlyser navnet Peder Albert Olsen.Ved å lete på -disnorge-etter navn med Olsen og Vikerø(y)med Gimsøy som siste hvilested kom dette fram.Jeg har ingenting som tilsier at han er av Per Olsa-slekta.Men da Per Olsa kom nordover sammen med et taterfølge hadde han også med seg en bror som het Greis.

Er det noen som har mer info om Peder Olsen også kalt Per Olsa? Ser her på siden når han ble født osv, men ikke om mer info om han. Noen som har funnet ut dette?

Jeg er oldebarnet hans.

Jørn-Håvard.Du skriver at Per Olsa er din oldefar.Men hvem er din bestefar og din far.Det er mye enklere å sortere hvem som er hvem eller hvor de tilhører i slektstreet.

Min far var Håkon Olsen, og min bestefar var Theodor Olsen.

Hei Peder Chr. Johan Olsen er min tipp tipp oldefar, min mor heter Karoline,datter av Asta ,datter av Karoline, datter av Johan Pedersen som er sønn til Peder Chr. Johan Olsen. Jeg vet en del om han,samlet stoffe til det som står i Lofotboka. Innteresant å høre mer om han.

Hei! Jeg er også tipp-tipp-oldebarnet til Per Olsa, og skulle gjerne visst mer om han, familien hans og Vikarøya i den tida det var handelssted… Min mor vokste opp på Eggum og het Jorunn Antonette Lorentsen, datter av Karoline Jensen, datter av Anna Jørgine Simonsdatter Stensen, datter av Kristiane Emelie som var datter av Peder Christian Johan Olsen.

!bilde undefined!

Jeg er også tippoldebarn av Peder Christian Johan Olsen, og dette er hva jeg selv har funnet ut. Originalen til bildene, unntatt gravminner, er i min eie:

Peder Christian Johan Olsen
Født: 8. juni 1817 på gnr 92 Bøstad
Død: 7. februar 1892 på Vikarøya
Far: Ole Ingebrigtsen f. 1792 – d. 10. mai 1832
Mor: Bereth Johanne Pedersdatter f. 1786 – d. 1854
Gift med: Hanna Maria Christensdatter f. 1819
Barn:
Ove Johan Lindholm f. 10. juli 1844
Antonetta Caroline f. 28. januar 1846 – d. 3. oktober 1928
Andrea Marie f. 26. oktober 1848 – d. 12. mai 1931
Johan Christian Berg f. 4. desember 1850
Gottlieb Benjamin Schöning f. 1. august 1852
Jens Strand f. 1. april 1855
Tegnander f. 1858
Peder f. ca. 1859
Kristiane f. Ukjent

Per er født på Bøstad i 1817, sønn til gårdmann Ole Ingebrigtsen og konen Berit
Pedersdatter. Han ble konfirmert fra Bøstad i 1834, hans far var da død to år tidligere.

Christen Hansen fikk skjøte på lnr. 104 den 27. november 1856, og eide da både dette og lnr.
103. Kanskje er dette en skrivefeil i bygdeboken og årstallet være 1846. Christen Hansens datter
Hanna Marja f. 1819 ble i 1840 gift med Peder Chr. Olsen fra Bøstad. I bind II av bygdeboken er
årstallet nevnt som 1844, men det er feil i h.h.t. kirkeboken og bind VII. Peder og hans hustru var til
å begynne med husmannsfolk på gården. I 1847 overtok Peder lnr. 104 for 35 spd. Skjøtet fra
Christen Hansen er datert 29. juni 1847 står det å lese i bygdeboken.
Peder ble valgt inn i kommunalt styre og stell. Allerede i 1848 ble han valgt inn i herredets
representantskap, det som senere ble kalt herredstyret, og gjenvalgt utover helt til 1862.
Noen år senere fikk Peder skjøte på Indre Smevik, og her bygde han seg hus og kom til å bo
der. Bror til Peder, Gregus Olsen f. 1827 kom til Smedvik i 1852 og fikk så bygselbrev på lnr. 104
av sin bror datert 2. juni 1853. Da var Peder flyttet til Indre Smedvik. Gregus ble gift med Anne
Johanne Berntsdatter f. 1828, datter av Bernt Christophersen fra gården Rekdal. De fikk 9 barn i
årene 1850-70.
Ved folketellingen i 1865 bor så Hans Christensen med kone Sophia Johannesdatter og 4
barn i tillegg til enken Riborg Christensdatter som er Hans’ søster. Hans er også bror til Peders
hustru Hanna, og har på Indre Smedvik sin svigersønn Johan Nilsen gift med datteren Ingeborg med
hans dattersønn. Gregus Olsen bodde fortsatt på lnr. 104, og er her benevnt “selveier”, men det er
nok ikke riktig fordi han har ingen skjøte. Her har han sin kone og 6 barn.
Folketellingen i 1875 viser også andre familiemedlemmer på Ytre Smedvik.
Gregus Olsen fikk skjøte på eiendommen fra broren Peders dødbo for 720 kr, tgl. 25.
september 1896.

Av matrikkel i 1838 eies Indre Smedvik av to brødre Hans og Niels Nielsen, men da Hans
falt fra i 1848 tar Peder Chr. Olsen over hans bygsel på 2 pd. 16 mk. Han overtok bygselen i 1849
eller 1850. Den 18. oktober 1850 ble det tinglyst en “Utskiftning mellom Niels Nielsens bruk og
Peder Olsens bruk”. Året etter fikk han Regjeringens skjøte på 2 pd. 16 mk. (lnr 105a), datert 14.
mars 1851.

I 1858 ble Peder valgt inn som nordbygdas representant i Fattigkommisjonen og i 1861 som
overformynder for Borge. Dette i tillegg til å være herredstyremedlem. På denne tiden ble Peder en
velstående mann, og likningen for 1861 viser at han var Borges nest største skatteyter – etter Irgens,
Borgvær. Riktig nok klaget han på skatten dette året og mente hans inntekt var satt for høyt, men det
likevel ingen tvil om at han lå blant de med høyest inntekt i kommunen. I 1861 begynte han å kjøpe
eiendom på Vikarøya som tilhører Gimsøy med å kjøpe en gårdpart av Ole Eriksen, og enda en
eiendom i 1869 av Hans Sivertsen.
Ved folketellingen i 1865 bodde det 8 familier med i alt 52 personer på de to gårdsbrukene i
Smedvik. På lnr. 105 a bodde selveier Peder med sin kone Hanna og 7 barn. De hadde to tjenere og
to tjenestepiker, i tillegg til en “logerende Skomager” fra Loms prestegjeld hos seg. Han het Sevald
L. Johansen, var 29 år og gift med datteren her på gården Antonetta f. 1846. De hadde en liten datter
på 2 år samt en pleiedatter Anna Jacobsdatter, 8 år.
Peder hadde 1 hest, 11 storfe, 30 sauer, 12 geiter og 2 svin og sådde 5 tn. poteter.

På nr. 105 b bodde selveier Johan Nilsen med kone Ingeborg Hansdatter, datter av Hans
Christensen, Ytre Smedvik, og deres 3-årige sønn Leonhard og en pleiedatter Lavine
Christensdatter, 13 år, fra Gimsøy. Ingeborg var Hanna Marias niese. De hadde også en tjener
Hendrik Nilsen f. 1845 som er Johans halvbror.
Ved folketellingen 10 år senere, i 1875, bodde det 6 familier med i alt 49 personer i Indre
Smedvik. På lnr. 105 a er fortsatt Peder Chr. Olsen oppført, nå som “handelsmann”. Han hadde
nemlig fått “handelsrett på Kvalnes for månedene januar/mars og den øvrige tid av året på
Smedvik”. Dette er innført i handelsregisteret 4. mai 1868. I 1875 hadde han kone og 6 barn hos
seg. Så har han fått seg en “husbestyrerinne” fra Trondhjem og 3 tjenestepiker, en “logerende,
fattigforsørget” og en “løskar” fra Sverige. Antonetta ser ut til å ha dratt sin vei i en gang i løpet av
de siste 10 årene.
På sitt gårdsbruk hadde Peder 1 hest, 1 okse, 12 kyr, 26 sauer, 13 geiter og 1 svin og sådde 6
tn. potet.
På lnr. 105 b bodde fortsatt Johan Nilsen med kone, men nå var barneflokken oppe i 5 barn.
I 1886 kjøper også Peder en del av gården Vik i Gimsøy som visstnok ligger på Vikarøya. Ut
gjennom 1870-årene utviklet så Peder Chr. Olsen sin forretningsdrift på Vikarøya i Gimsøy. I 1874
delte Peder sitt gårdsbruk i to jevnstore deler (tgle. 19. september 1874), og i 1882 skjøtet han
begge disse over til sin sønn Johan Chr. Olsen (1850-1918) for 3.200 kr.

I slutten av 1870-årene flytett han både sin forretning og sin bopel over til Vikarøya. han var en
driftig mann og drev ganske stort her. På Vikarøya hadde han fembøringssett, brygge, forretning og
bolighus. Han eide også sju jekter som gikk i Bergensfart.
Vikarøya er ei lita øy helt nord i Sundklak-straumen mellom Gimsøy og Vestvågøy. Den var
i århundreskiftet en av tre fiskevær i gamle Gimsøy herred, og er ca 0.2 kvadratkilometer stor m.a.o.
ikke store øya.
Peder bygde opp øya tildet sto 33 rorbuer her, og på det meste rodde rundt 340 fiskere
herfra. På bildet over ser en litt av bebyggelsen på Vikarøya. Et fjøs i forgrunnen. Helt til venstre er
butikken, og enda litt til venstre ei stor brygge og salteriet som ikke kan sees på bildet. Det store
hvite huset er hovedhuset der Peder bodde, til høyre for det bakeriet, et sommerfjøs, så rorbuer,
tørkesjåer og enda ei stor brygge helt til høyre. Dette huset ble like før 1920 flyttet til Borgvåg på
Vestvågøya.
Havna var nok ikke den beste. Den var svært grunn, og ved fjære sjø lå store deler tørr. Den
lå åpen for vestlige og nord-vestlige vinder slik at båtene tildels måtte ilandsettes. På sterk syd-vest
var det vanskelig for råseilbåtene å nå opp til land, og det hendte ofte at båtene måtte lense unna
østover til Laukvik og enkelte ganger helt til Vesterålen. På østsida av øye pleide fartøyene å ankre
opp, men heller ikke her var forholdene særlig gunstige. At utroret til feltet var nokså langt hørte
nok også til minusssidene.

I 1875/77 var det offentlig utskiftning på Rekdal, forlangt av Peder Olsen, Smedvik. Og da
måtte hus og fjøs m.m. flyttes, slik at hver oppsitter fikk sin part samlet og ikke små teiger som før.
Foruten fiskere fra nord-Borge var det mange Valberg-folk som drev fiske på Vikarøya,
særlig den første del av vinteren. Einar Christophersen, Nesje var en av dem. Han rodde med båt fra
Valberg. Han forteller i sine memoarer (fra vinteren 1891):
“Vi kom til Vikarøya og ble innlosjert i ei rorbu nærmest hovedbygningen. Væreieren, Per
Olsa, bodde i ei forholdvis bra bygning. Han sønn, Ove, som allerede da var adskillig gråna, bodde
lenger sør. Der bodde også en Konrad Blix og lengst sørpå odden enda en. Dette var de fastbeoende.
På vestside mot sjøen stod krambua, et salteri og gammelbygninga. På austsida nybrygga. Fra
hovedbygninga og nordover stod så rorbuene, de fleste i retning vest-aust. Vår bu stod dog i nordsør,
og vi ble plassert i nordenden. Bua i sørenden var opptatt av huset. Av Per Olsas fem sønner
stod to, Peder og Jens, på krambua, mens de tre Ove, Johan (som bor i Smedvika) og Gottlieb (som
bor i Vik i Gimsøy) drev fembøring.”
Peder Olsen kom etter hvert til å eie gårdsbruk eller gårdparter flere steder omkring i Borge,
både på Kvalnes, Alstad, Rekdal, Eggum og andre steder. De kom vel i hans eie som pant for utstyr
og varer fra forretningen – og som pant for pengelån.
Som så mange andre på hans tid kunne ikke Per Olsa skrive, og det var vel smått med
leseferdigheten også. I kommunestyreprotokollen står det m.p.p. (med påholden penn) under navnet
hans. Med det fortelles at han førte et slags regnskap i forretningen sin likevel. Han brukte figurer
og tegninger, sies det. Det fortelles blant annet et det engang kom en mann inn på butikken hans, og
Per Olsa slo opp i regnskapsboka si og spurte:
“Står ikke du skyldig hos meg for en ost?”
“Nei,” sa mannen, “men er har fått en slipstein hos deg.”
“Åja,” sa han Per Olsa “då har eg glømt å tegne hull i den:”
Per Olsa var heller ikke så nøye med hvor han oppbevarte pengene sine. Det var ikke alltid
han hadde høvelige kasser eller skrin å legge pengene i. Så stakk han dem gjerne inn i
veggsprekkene mellom tømmerstokkene.
Han døde vinteren 1892, og Einar Nesje, som rodde på Vikarøya også denne vinteren,
skriver:
“Den vinteren døde Per Olsa. Det var sjølsagt stort halloi i det høvet. Liket ble ført til
Gimsøysand på en fembøring. Hulaas, som hadde vært klokker i Gimsøy før han kom til
Borge, og svigersønnen Isak Karlsen, som hadde vært huslærer på Vikarøya, var sangere.”
Det ble holdt auksjon etter Per Olsa den 18. og 19. juli 1892. Auksjonene omfattet gården og
fiskeværet Eggum lnr. 41 b med 5 rorbuer og et naust samt hjellbruk. Likeså gården Sande med
påstående stuebygning, et fjøs og ei skjå, gården Smedvik lnr. 103 med påstående stuebygning, fjøs,
skjå og et sommerfjøs som var bortbygslet til broren Gregers Olsen. Dessuten gårdparter på
Høynes, Limstrand, en stuebygning på Sandøya, en stuebygning på Vagle, gården Gjendalen i
Gimsøy og bygninger på Pandserholmen under Vik i Gimsøy.

Etter auksjonen ble husene som stod på Vikarøya flyttet til andre steder. Hovedgården ble
solgt til Ulrik Larsen som flyttet bygningene til Vågen (Borgvåg). Der stod de i alle fall i 1985.
Andre bygninger ble flyttet til Smedvik. Det gamle posthuset i Smedvik ble bygd av tømmer fra Per
Olsa’s bygninger.

Håper noen kan dra nytte av dette :)

Dette er jo fantastisk for etterkommere av de foran nevnte.
Så her er det nok mange som kan benytte alle disse opplysningene du har kommet med, Per Roger Stjerne.:-)

Men kan du prøve å legge inn bildet igjen, da det ikke kom med?

Spennende å lese om Vikarøya. Det dere kanskje ikke er klar over er at det også var poståpneri på øya fra 1895 og fram til 1922. Posthistorien gjengitt nedenfor er hentet fra Postmuseets database på Maihaugen.

Poståpneriet på Vikarøya hadde tre forskjellige datostempler. Det første ble levert ved oppretttingen, og var i bruk bare to år. For i 1897 gikk dette tapt ved brann. Nytt stempel ble levert fra gravøren 1. februar 1897, og dette var i bruk fram til 1914. I mellomtiden mellom brannen da det første stemplet gikk tapt i brann og det nye ble levert ble frimerkene anullert med penn og blekk. På bildet ser dere et eksempel på det, hentet fra Germetens frimerkeauksjon for noen år siden.

Et frimerke stemplet Vikerøy ble solgt på QXL i kveld for 650 kroner.

Dere skriver masse om fem gamle bilder fra Vikarøya som har vært publisert i bøker etc. Jeg har ikke tilgang på disse bøkene – og ingen har copyright på så gamle bilder. Det hadde vært veldig gøy om ett eller flere av disse bildene kunne blitt lagt ut her for allmenn beskuelse!

Vel, her kommer posthistorien:

Opprettet : 1895-10-01
Nedlagt : 1922-04-30

VIKERØEN poståpneri, på dampskipsanløpsstedet, i Gimsø herred, Lofoten og Vesteraalen fogderier, under Svolvær postkontor, ble inntil videre underholdt fra 1.10.1895. Sirk. 27, 21.9.1895.

Poståpneriet VIKERØEN var midlertidig lagt ned i tiden 1.12.1901—1.1.1904. Sirk. 1, 9.1.1902, og Sirk. 14, 22.4.1904.

Navnet ble fra 15.2.1908 endret til VIKERØY. Sirk. 6, 13.2.1908.

Poståpneriet VIKERØY var igjen midlertidig lagt ned i tiden 1.2.1913—1.2.1914. Sirk. 9, 27.2.1913, og Sirk. 4, 29.1.1914.

Navnet ble fra 1.10.1921 endret til VIKARØY. Sirk. 53, 23.9.1921.

Poståpneriet VIKARØY ble lagt ned fra 1.5.1922. Sirk. 7, 9.2.1922. Ny postadresse: 8335 GIMSØYSAND. Kilde: Nedlagte poststeder og poststeder som har endret navn i tiden 1900—1981.

Datostempel av sveitsertypen med åpen stjerne ble tilsendt ved opprettelsen.

Poståpnere:
Handelsm. Jens S. Olsen 1.10.1895.
Sakførerbetjent T. Skaugvold 1.6.1900.
Handelsbest. H. Iversen 1.1.1904.
Handelsm. Olvar Iversen 1.1.1909.
Handelsm. Jens Strand Olsen 1.2.1914.
Ds.eksp. Einar Olsen 2.11.1915.

Poståpneren var ulønnet av Pv. til 1900, da årlig lønn ble satt til kr 50,-, fra 1901 kr 80,-, fra 1910 kr 150,- og fra 1912 kr 200,-.
Fra 1.7.1917 ble det gitt midlt. dyrtidstillegg med 50% av lønnen.

Flotte utfyllende opplysninger om et sted som i dag ligger fullstendig utenfor allfarvei. Jeg vil tro at svært få lofotinger har vært i land her ute. Opplysningene Per Roger S. har funnet er svært fyldige og langt utover de vanlige oppramsinger i kirkebøker og slektshistorie. Kunne du si noe om kildene du har brukt, det kunne være nyttig for andre som vil grave på lignende måte andre steder. (Til medfrimerkesamler Jarl må jeg jo kommentere at det vi her ser er såkalte praktstempler!)

Kilder til min informasjon. Forsøker på nytt med bildene.

Portrettbilder: Tilhører meg.
Bilde Vikerøya: Lofotbilder 1
Bilde Peder og Hanna sammen: Bygdeboka
Bilder av gravminner fra DIS-Norge Gravminne database.
Boken Lofotbilder 1, s 260 – 261 Vikerøy + Bilde + Kart
Ellers bygdebøkene for Borge og Valberg Bygdebok, spesielt Bin VII gnr 113/114 Ytre/Indre Smevik hvor mye av tekst er hentet fra.
Øvrig kirkebøker (se under), og folketelling fra Digitalarkivet.

Peder Christian Johan Olsen
Konfirmasjon: Nordland fylke, Borge, Ministerialbok nr. 880A04 (1821-1843), Konfirmerte 1834, side 516-517.
Ekteskap: Nordland fylke, Borge, Ministerialbok nr. 880A04 (1821-1843), Ekteviede 1839-1841, side 420-421.
Folketellinger (Digitalarkivet):
1865-telling for 1862 Borge, Indre Smevig, matr.nr 105a under navnet Peder Chr. Olsen
1875-telling for 1862 Borge i Lofoten, Smevig under navnet Peder Olsen
Barn:
Andrea Marie: Nordland fylke, Borge, Ministerialbok nr. 880A05 (1844-1868), Fødte og døpte 1849, side 22.
Andrea Marie ekteskap med Sivert Arntsen Stjerne: Nordland fylke, Borge, Ministerialbok nr. 880A06 (1869-1887), Ekteviede 1870, side 271.
Antonette Caroline: Nordland fylke, Borge, Ministerialbok nr. 880A05 (1844-1868), Fødte og døpte 1846, side 11.
Gotlieb Benjamin Schöning: Nordland fylke, Borge, Ministerialbok nr. 880A05 (1844-1868), Fødte og døpte 1852, side 37.
Jens Strand : Nordland fylke, Borge, Ministerialbok nr. 880A05 (1844-1868), Fødte og døpte 1855, side 50.
Johan Christian Berg: Nordland fylke, Borge, Ministerialbok nr. 880A05 (1844-1868), Fødte og døpte 1851, side 30.
Ove Johan Lindholm: Nordland fylke, Borge, Ministerialbok nr. 880A05 (1844-1868), Fødte og døpte 1844, side 3.

Hanna Marie Christensdatter
Dåp: Nordland fylke, Borge, Ministerialbok nr. 880A03 (1796-1821), Fødte og døpte 1819, side 148-149.
Begravelse: Nordland fylke, Gimsøy i Vågan, Klokkerbok nr. 876C01 (1852-1886), Døde og begravede 1882, side 390.

Kjempeflott! Her var det tydeligvis mye å hente – også for mange andre – langt utover de vanlige født- og død-opplysningene! Det som er så trist på Vågan-siden er at det aldri er blitt bevilget penger til en kommune-/bygdehistorie. Trist. Og jo lenger noe sånt ikke skrives, jo mer svinner vel – av historien RUNDT de tørre fakta.

Vågan historielag har jo gitt ut Vågan ,bind 1 fra 1867 -1910. Bind 2 fra 1910-40. og bind 3 fra 1940-1965. Alle bøkerne med bilder og historie. I et av bindene er beskrevet Vikerøy med foto.

Nei, det har de som før nevnt ikke vært, det fremgår tydelig på forsider og i forord. “Lofotbilder I-III” er utgitt av Svein Smaaskjær med meget stor privat innsats, på Arctandra forlag. Vågan Historielag samarbeidet med Smaaskjær under arbeidet, og har vært med å formidle salg av disse. Dette er et bildeverk (historisk fotosamling) med utfyllende bildekommentarer, og enkelte generelle tekster. Dette er ikke og har aldri vært ment som en kommunehistorie som forklarer utvikling og setter den i en større ramme, både i fht. personer, aktører, næringsutvikling, konjunkturer, driftsformer, skole, helse, kultur, fritid, samferdsel osv. og i fht. utviklingen i samfunnet rundt på samme tid. Nettopp slik at det også er mulig å koble den enkeltes familie- og stedshistorie inn i en helhet – slik det er gjort over. Og slik at historien blir noe mer enn bare registrenes faktaoppramsinger. Har ingen oversikt over ståa i 428 kommuner, men vil tro at en kommune med 9.500 innb. (Vågan) uten nedskrevet historie er nokså uvanlig. Det er et valg å ikke ha en nedtegnet historie, men da velger man nok fort ikke å ha en historie.

Bø kommune har gitt ut slektshistorie i 3 bind.Par-register bind 1, par.reg.bind 2 og person-register i bind 3.
.Narvik har ikke gitt ut slektshistorie. Det er få kommuner som har gitt ut slike bøker . Det er en formidabel oppgav å få det til og lileså til å få noen til å påta seg en slik oppgave. Min bror Knut er innvolvert i en slik historiesamling i Ringebu .

Det jeg beskrev over var ikke en slektshistorie, det er nok overkommelig i små kommuner. Det jeg beskrev var en kommune- eller byhistorie, som tar for seg helheten. Så kan den enkelte koble sin slekt inn i denne helheten. Tror slektshistorieformatet sprekker når kommunene blir store. Narvik har en byhistorie, senest Narviks Historie i to bind fra 2002, flere bøker om Narvik og 1940 m.m. Svolvær har en byhistorie fra såpass langt tilbake som 1963, mens den nyere utviklingen og hele Vågan forøvrig ikke har noen historie (det kom riktignok et mindre privat forsøk i 1966, men det er uoppdrivelig: Cecilie Rist-Andersen: Trekk av Vågans historie)

Narvik har byhistorie? Ja det består hovedsak om Bolaget og Jernbanen. Om krigen er det skrevet flere bøker både fra Narvik og andre byer som ble berørt av krigen. Byhistorie er jo plagiat av det andre har skrevet.

Siden mitt navn i denne sammenhengen er nevnt, kan jeg opplyse. Tidligere stortingsmann Einar Hovdhaugen klarte i 1953 å skrive ned det viktigste av gards- og slektshistorie for Ringebu i ett bind. Nå har Ringebu historielag tatt sikte på å gi ut et bokverk på 8-10 bind, er større bokverk som skal omhandle hele Ringebu kommune. Hver grend får si bok med hovedtittel Ringebu heim og folk og med undertittelen for grenda boka omhandler. Målsettingen er at alle som har bodd i Ringebu skal nevnes i boka. Den første boka, Ringebu heim og folk, Band 1, Venabygd, kom ut til jul. Denne har fått mange gode lovord. Vi tar med alle relevante opplysninger som er av historisk interesse. Vi tar med gamle bilder av “folk og fe”, bygdehistorie- gammel som ny- kart/geografien og historien, og nye bilder av landskap/områder slik grenda ser ut i dag. Personer som har bidratt på godt og ondt blir tatt med, og med de begrensninger som offentlighetsloven gir oss hjemmel til.Før vi slipper bokverket på markedet, får hver enkelt på forhånd anledning til å lese igjennom og komme med rettelser/tilføyelser. Bøkene skal være så gode at folk lett kan lage sine egne slektstavler.Kildemateriale er Statsarkivet og Riksarkivet og en mengde opplysninger som i dag ligger på Internett. Skifteprotokoller, tingbøker og straffeprotokoller blir også lest/studert, sist og ikke minst kirkebøkene som er til uvurderlig hjelp når familie/slekt skal skrives. Vi er så heldig at vi har en redaktør Halvor Aaby, en pensjonert dyrlege, med fotografisk hukommelse, med på laget. Han får til det meste. Et artig og spennende arbeid, så det er bare å sette i gang for de som evner og har lyst til et slikt arbeid i si bygd.

Jeg er vell det yngste oldebarnet til Per Olsa .Bestefar var Jens Strand Olsen .

Jeg er vell det yngste oldebarnet til Per Olsa .Bestefar var Jens Strand Olsen .

Det bodde folk på øya til midt på 60 tallet ,Det var fire søsken ,som kom unna sønn til Per ,tror det var Ove . Huska godt etter de fire siste ,Marthold ,Petter ,Anny og Haldis .

Ringebu Historielag har hittil gitt ut tre bind, fjerde bind er på beddingen. Bøkkerne har tittelen: Heim og folk.
Til INFO.

Annonse

Nye bilder